Bergen er i nordområdene
Nordlys
Kunnskapsdepartementet sendte en statssekretær. Hans kollega i Kommunal- og regionaldepartementet ble forhindret. Utenriksdepartementet var representert med en seniorrådgiver.
De politiske toppfigurene glimret med sitt fravær da Forskningsrådet i forrige uke avholdt en nordområdekonferanse i Oslo.
Jeg vet at man skal være varsom med å trekke slik «kremlologi» for langt. Men noe har skjedd siden statsminister Jens Stoltenberg med energisk kroppsspråk og begge hendene pekte nordover høsten 2005. Kunnskap skulle være navet i nordområdesatsingen.
Hvordan opprettholder vi trøkket? Spørsmålet var treffsikkert og kom fra nordområdeutvalgets leder Jarle Aarbakke. Han skuet utover salen på Fornebu og så 140 personer – forskere, samt deres ledere og administratorer. Et såpass høyt tall var et godt tegn. Det tyder på at mange ennå tror det er penger å hente, spøkte Aarbakke.
Definisjonen av nordområdene kan være geografisk, men også økonomisk: Nordområdene er der det er penger å hente for forskningsinstitusjonene!
Dette har Universitetet i Bergen skjønt. Der sjeneres ingen av å ligge langt fra Polarsirkelen. Bergenserne har etablert en egen arbeidgruppe for nordområdene.
I Bergen har man også skjønt at mange av prosessene i nord krever en tverrfaglig tilnærming. Professor Corinna Schrum la fram en imponerende liste over forskningsaktiviteter, fra samisk historie til geofysikk.
Et eksempel: Sjøisen i Arktis tiner. Fagdisipliner innen miljø, samfunnsutvikling, økonomi, kulturvitenskap og internasjonal rett må settes sammen for å beskrive utviklingen.
Det målbevisste arbeidet har gitt god uttelling i statistikken over tildelte forskningsmidler. Bergen er så definitivt med i nordområdene.
I Nordlys har vi tidligere utropt forskerne som de egentlige nordområdevinnerne. Regjeringens satsing har gitt institusjoner som Norsk Polarinstitutt en eventyrlig inntektsutvikling, fra 104 til 179 millioner kroner på fem år.
Men fortsatt er det slik at 78 prosent av all nordområdeforskning skjer sørpå. Så å si all forskning som er relevant for den pengesterke petroleumsindustrien foregår der.
Hva kan få opp trøkket igjen i nord? Klimaforskning burde være en sikker vinner. Effektene i Arktis av global oppvarming er fortsatt interessante, også idet pengestrømmen fra Polaråret nå ebber ut.
Noen advarer mot å gjøre nordområdeforskningen for ensidig. En av dem er konsernsjef Ivan C. Burkow i forskningsselskapet Norut. Han hevdet at nordområdeforskningen til nå har vært et eneste stort klima- og miljølaboratorium.
Han etterlyste en mer målbevisst satsing på forskning som er relevant for næringslivet og som kan gi nye arbeidsplasser.
Det handler om å bygge flere næringsnære byggesteiner og om å skape et grunnlag for at folk kan bo i nord. Så vidt jeg husker fra stemningsbølgen i 2005 var det en del av begrunnelsen for hele nordområdesatsingen.
del.icio.us
Digg
Facebook
Google
StumbleUpon
Twitter- Logg på eller opprett en konto for å skrive kommentarer
Kommentarer (siste kommentarer nederst)
Først en takk til initiativtakerne til NordGlobal-bloggen. Det har vært interessant å følge med. Dessverre tok det lang tid før jeg oppdaget innlegget fra Jaklin med den flotte illustrasjonen ”Velkommen til Bergen – Porten til Ishavet”. Hovedspørsmålet om nordområdetrøkket er i ferd med å forsvinne skal jeg la ligge bortsett fra at det må være vanskelig å avgjøre det ut fra deltakelse på en konferanse bare om forskning og ikke om nordområdetema i større bredde. Det måtte isåfall være fra forskningen at trøkket nå skulle ha blitt borte, altså at tiden med forskerne som de egentlige nordområdevinnere skulle være forbi. Det vet jeg ikke om man kan si. Men som leder for UiBs arbeidsgruppe for nordområdeforskning har jeg lyst til å kommentere noe av det som sies om UiBs nordområdeforskning.
For det første er det nok slik at den store nordområderelaterte forskningen ved UiB er blitt til mer eller mindre av seg selv ved en naturlig utvikling av fagene over mange år. Nordområdene er ikke vedtatt som noe særskilt satsingsområde ved UiB. Vår arbeidsgruppe er oppnevnt for mindre enn ett år siden og har blant annet som oppgave å vurdere om vi vil tilrå en slik satsing og i så fall hvordan. Videre søker vi å få til tverrfaglig gevinst ved sammenkopling av forskjellige fag. Dette er vanskelig og det vil ta tid. Men vi tror at det er mulig og at det er både fremtidsrettet og spennende.
Blant nordmenn oppleves nok ikke Bergen å ligge ved Ishavet, og vi har aldri forsøkt å konkurrere med Tromsø om status som ishavsby. Det er vel slik at aktivitetsnivået i Bergen innen polar virksomhet ofte har vært underkommunisert, særlig internt i Norge. Men for mye av verden for øvrig er hele Norge med i et nordområde-begrep. Forskning er blant de mest internasjonale aktivitetene som finnes og i forskningsverden er Norge et lite land. Norge står for mindre enn 0.6 % av verdens totale forskningsinnsats men 6% av verdens polarforskning. Polarforskning er et område der vi i dette landet har mulighet til å lykkes. Ett fortrinn kan være evnen til å samarbeide internt. Ved UiB har vi svært gode relasjoner både til Universitetet i Tromsø og andre institusjoner i Nord-Norge.
Dette handler ikke først og fremst om å dele en kake av midler som skal deles ut fra Oslo, men om å bygge sterke miljøer som hevder seg internasjonalt. Da kan vi sette Ishavsporten i Kristiansand for den del. Og vi kan leve godt med at Tromsø markedsfører seg som arktisk marin hovedstad parallelt med at vi har en visjon om Bergen som europeisk marin hovedstad. Marin forskning har vært en fremhevet hovedsatsing ved UiB i mange år. Det kan Tromsø og andre få glede av ved samarbeid med oss, på samme måte som vi kan hente kompetanse i arktiske fag som utfyller vår virksomhet. Jeg kunne ikke delta på forskningsrådets nordområdekonferanse i Oslo denne gangen, men var med på den forrige som ble holdt i Kirkenes. Da var det også deltakelse på topp politisk nivå. Jeg tror ikke dette skal trekkes for langt. Kanskje det er lettere å utebli fra et møte i Oslo enn et møte i nord. Det bekrefter i hvert fall at politisk ledelse har tilstedeværelse i landsdelen.