EU på vei mot Arktis

Kommisjonen fikk snøballen til å rulle med en meddelelse høsten 2008, der EU første gang fremla forslag om en egen strategi for den arktiske regionen.

- Arktis har fått en høyere profil de siste årene, bemerker Inge Thygesen, ambassaderåd på EU-delegasjonen, blant annet med ansvar for Nordområdene.

I Rådskonklusjonene heter det at hovedprioriteringene for EU i Arktis blir å beskytte og bevare regionen, å fremme en bærekraftig utvinning av naturressurser og å bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet.

Potensialer og varsellamper

Arktis er preget av å være en region i utvikling, både i positiv og negativ forstand.

- Det finnes både utfordringer og muligheter i Arktis, slår Inge Thygesen fast.

Klima og ressurser er de to områdene som får mest fokus, både i Norge og i EU. Det oppdages stadig nye ressurser både i og under havet, og det utvikles nye teknikker som gjør utvinning enklere under de vanskelige klimatiske forholdene som preger Nordområdene. Samtidig er Arktis også kjent for sin ømfintlighet for klimaendringer, polisen smelter og forurensingsnivået øker. Det er mange hensyn å ta, og siden Arktis strekker seg over flere landegrenser, er det mange som skal være med når beslutningene skal tas.

Flere former for samarbeid

- Nordisk Råd blir sett på som hovedaktøren i arktiske spørsmål, men det finnes også andre forum for samarbeid, slik som Barents’ EuroArktisk Råd og Nordisk Ministerråd, forteller Thygesen.

FNs havrettskonvensjon regulerer i tillegg forholdene på sjøen, og er en avtale landene rundt Nordpolen må forholde seg til. Det blir dermed lagt vekt på at det ikke foregår noe ”ressurskappløp” i Arktis, slik mediene ofte fremstiller det. Fra medlemsstatene i Arktisk Råd blir det vektlagt at havrettskonvensjonen ses på som tilstrekkelig for å regulere samarbeidet i regionen.

- Det som er den store forskjellen på Arktis og Antarktis er at det første området kun omfatter hav, mens det andre har landområder. Ansvaret for Arktis er dermed først og fremst fordelt på de statene som har havgrenser mot området, forteller han.

Samtidig er det de siste årene blitt mer fokus på at man har et mer kollektivt internasjonalt ansvar, særlig for omfattende ting som klimaendringer, som strekker seg lengre enn til polarsirkelen. EU har også hatt et øye på Arktis før, da gjennom den såkalte ”Nordlige dimensjonen”. Hovedprioriteten for dette samarbeidet har imidlertid blitt lagt hovedsakelig på Østersjøregionen, og man så derfor behov for å utvikle en separat agenda for de aller nordligste områdene.

Endring på begge sider

I tillegg til at Arktis som region utvikler seg, er også EU i stadig endring, også i sitt forhold til Arktis. Med Grønland (som ikke er medlem av EU, men knyttet til Danmark) på vei mot mer selvstendighet, og Island med søknad om medlemskap er det klart at Arktis vil stå på agendaen også de kommende årene. Hvordan dette kan komme til å få utslag i konkret politikk er det ennå for tidlig å si noe om, men særlig dersom Island blir medlem vil EU få mer direkte innflytelse i Arktis. Per dags dato er det ingen EU-land som har havgrenser til Arktis, men Finland og Sverige har arktiske innlandsområder.

Videre utvikling og påvirking

Neste skritt på veien mot den arktiske strategien vil være en ny fremdriftsrapport fra Kommisjonen i juni 2011, og Norge vil holde et øye med den videre prosessen.

- Norge har i løpet av det siste året kommet med innspill til Kommisjonens forslag, og vil fram mot den neste rapporten følge med på hva som skjer og eventuelt komme med forslag til strategidokumentet dersom det blir aktuelt, opplyser Thygesen.

Siden Norge er en av de statene som samarbeider tett med EU og som også har sterke arktiske interesser, er det naturlig at vi er engasjert i prosessen fram mot en ferdigstilt strategi.

Thygesen mener Kommisjonens utkast til strategi er foreløpig noe vag, men sier det sannsynligvis kommer mer konkrete forslag utover i prosessen.

- Et av de konkrete forslagene så langt er å sette opp et Arktisk informasjonssenter, forteller han.

Men hvilken by informasjonssenteret blir lagt til, og hva som blir EUs konkrete målsetninger i Arktis, må vi vente en stund, i første omgang til juni, for å få vite.

Artikkelen ble publisert på www.eu-norge.org 18.01.2010