Forsyningsbase for Shtokman i Norge

Nasjonale myndigheter har sterk fokus på dette og har gjennom Norsk Transportplan for 2010 – 2019 samt Norske Byggesteiner i Nord, lagt føringer for hva som anses som de mest aktuelle mulighetene for Nord-Norge. Multimodale transport og logistikkløsninger står sentralt i denne sammenhengen og er et viktig element for å kunne realisere økte aktiviteter i nordområdene. 

Med utbygging av det norske Goliat feltet samt det enorme russiske gassfeltet Shtokman i nær fremtid vil behovet for velfungerende transportløsninger og forsyningsbaser bli stort og det er også med tanke på denne type aktiviteter at Nord-Norge har store muligheter. Dagens eneste fullt fungerende forsyningsbase i Finnmark – Polarbase i Hammerfest – betjener Snøhvitfeltet og vil etter all sannsynlighet også spille en viktig rolle i forbindelse med Goliatutbyggingen. Nye funn lengre øst i den norske delen av Barentshavet vil gi behov for en base i Øst-Finnmark og en slik base vil være viktig også i forbindelse med russisk olje og gass virksomhet. I Norske Byggesteiner i Nord påpeker regjeringen, nettopp på denne bakgrunnen, at det er nødvendig å utrede dette spørsmålet. 

Starten på utbyggingen av det russiske Shtokman feltet kommer stadig nærmere og med Shtokman Development Company’s nylige anbudsutlysning for bygging og drift av en slik base er tiden for å utrede mulige lokasjoner i Øst-Finnmark i ferd med å renne ut. Selv med den antydede utsettelsen av operasjonsstart for feltet pågår arbeidet med å utvikle basen samt å bestemme endelig lokalisering for fullt. Shtokman Development har uttalt at de er åpne for å vurdere baselokasjoner også på norsk side og denne uttalelsen sett i sammenheng med de angitte spesifikasjonene av nødvendig infrastruktur angitt i anbudsutlysningen taler for at Norge og norske aktører 2 bør ta inn over seg at mulighetene for å få Shtokman basen lagt til Norge i aller høyeste grad er til stede. 

Tar man med i betraktningen Norges utpregede fortrinn som lite byråkrati, effektiv tollbehandling og solid kunnskap, kompetanse og erfaring med basedrift - som er helt på linje med de krav til basens operative modus som etterspørres - er dette med på å ytterligere fremheve et norsk alternativ som den eneste fornuftige løsningen. 

Med det omganget og tjenestespekteret som en slik base antydes å skulle ha er det dog liten eller ingen grunn til å benytte ressurser til å utrede ulike alternative beliggenheter. I Øst-Finnmark er det bare en mulig lokasjon som har naturgitte forhold og bakenforliggende infrastruktur til å kunne huse en slik base – og det er Kirkenes. 

Snøhvit regnes som det største industrielle prosjektet i Nord-Norge så langt og med en Shtokman utbygging som, med utgangspunkt i investeringsbehovet anslått så langt, er nærmere 5 ganger så stort er det åpenbart at dette vil måtte gi ringvirkninger for de nordligste fylkene. En base i Øst-Finnmark vil være et viktig brohode for aktiviteter i den østlige delen av Barentshavet, både på norsk og russisk side. Med det enorme omfanget som dette vil bringe med seg er det nødvendig å etablere gode transport og logistikknettverk innad i regionen slik at alle tilgjengelige ressurser i Nord-Norge med Troms og Finnmark som de mest sentrale kan bidra og gi tilstrekkelig tyngde og innhold i det tjenestespekter som er nødvendig.

Det lange og gode naboskapet mellom Norge og Russland i nord er et perfekt utgangspunkt for å kunne få til et konkret industrielt samarbeidsprosjekt der begge nasjoners interesse ivaretas på best mulig måte. Tanken bak den lanserte Pomorsonen er tuftet på ønsket om å kunne finne gode og praktiske løsninger for å møte fremtidens utfordringer i nord. En forsyningsbase for olje og gassvirksomhet i den østlige delen av Barentshavet med beliggenhet i Norge og med strekt russisk engasjement - både med tanke på eierskap og drift - vil være et fyrtårn for det Norsk-Russiske samarbeidet samtidig som det også vil bidra som en katalysator for utvikling av en rekke tilgrensende samarbeidsprosjekter. 

Dette vil dog kreve at både lokale, regionale og sentrale myndigheter sammen med relevante næringsaktører samles til felles innsats. Kanskje er det nettopp 3 

på denne måten at ideene og tankene rundt Pomorsonen skal komme til sin rett.