Hva er Nordområdemuseet?

”Folket” – i debatten sterkest representert ved Roger Ingebrigtsen og Arild Hausberg – er i harnisk over at den største eieren og interessenten i prosjektet – Universitetet – har luftet muligheten for at ”Nordområdemuseet” skal kunne ligge i Breivika, på tomta Universitet har hatt klar og øremerket et universitetsmuseum i snart 40 år. Omkvedet fra det kommunale politiske toppsjiktet i byen later nå til å være: Sentrum eller ingenting! Det kan spørres om hvem som har mest å tape på det?

Størrelse teller ikke?

Ideen om et Nordområdemuseum er blant annet tuftet på å finne ut om tre av museene i byen kan konsolideres, eller slås sammen, til en mer slagkraftig og nyskapende enhet. Rundt regnet har Tromsø Museum-Universitetsmuseet 110 ansatte (løst og fast), Perspektivet Museum 10 ansatte og Polarmuseet 3 ansatte. De to kommunale museene utgjør grovt omtrent 9 % av ansatte- og budsjettvolumet til Tromsø Museum. Volumforholdene til interessentene er mao omtrentlig 9 – 91 langs flere akser, noe man skulle tro ville la seg avspeile i debatten. Verken ”folket” eller media reflekterer den realiteten. Når Polarmuseet etter alle solemerker blir en del av Universitetsmuseet etter nyttår, vil interessentenes tyngde forskyves enda mer i Universitetets favør.

Et lokalt forsøk

For universitetsmuseene, under Kunnskapsdepartementet, foreligger det ikke noe krav om konsolidering med andre museer utenfor forskningssektoren, til det er virksomhetenes kjernedrift for ulik. For de mange små kommunale museene, under Kulturdepartementet, er det imidlertid fremmet krav om konsolidering. Forprosjektets prøving av om konsolidering i Nordområdemuseet er mulig, trass i de vesentlige skillene i driftsgrunnlag og på tvers av departementssektorer er derfor lokalt fundert og finansiert, og unik for Tromsø.

Forutsetninger?

Lederen i Tromsø Arbeiderparti Roger Ingebrigtsen, har i det offentlige ordskiftet bedt museumsdirektør Marit Hauan om å se bort i fra og glemme ”disse magasinene og verkstedene” Universitetsmuseet er så opptatt av, med den begrunnelse at det ikke er det ”folk” er opptatt av og vil se. Det er et mulig ståsted, men et ståsted som også avslører alvorlig kunnskapssvikt om virksomheten Ingebrigtsen ønsker å legge styrende føringer på: Det er ikke mulig å formidle forskningsbasert kunnskap om Nordområdene uten å drive forskning, og forskning forutsetter innsamling av vitenskapelig materiale i ulike varianter. Staten Ingebrigtsen nå tjener, definerer materialet så sterkt som ”nasjonalarv”, og har lovfestet at det skal ivaretas. Det er altså umulig, fra faglig hold, å se bort i fra det faktum at Universitetsmuseet både må og er pålagt å samle, ta vare på, forske på, og formidle kunnskap om gjenstander, drakter, planter, egg, fisk, mose, lav, osv fra Nordområdene. Det blir også umulig for et Nordområdemuseum å ikke gjøre dette.

Tomtespørsmålet

Forprosjektet klargjort opptil flere og ulike forslag til tomt og lokalisering. Felles for tomtene utenom Breivika er at de verken er øremerket, klargjort eller finansiert. Det synes også vanskelig å finne ei tomt som er stor nok og har god nok infrastruktur i sentrum. Verken kommunen, Kulturdepartementet, eller andre departement, har gitt klare og forpliktende signaler om at de ønsker å bidra til å finansiere ekstra tomt og et monumentalbygg i sentrum. Universitetsmuseet i Breivika er dessuten nå, for første gang, inne på kommentarene i Statsbudsjettet! Og har som sagt byggeklar tomt.

Nytt sentrum?

Fra kommunen påpekes det at Universitetet må kjenne sin besøkelsestid og bidra til en positiv utvikling i sentrum. Samtidig er byplanpolitikerne og byplansjefen tause om konsekvensene av gigantetableringene Coop og Austad planlegger på Langnes. Med en kommunalt velsignet sentrumsforskyving mot Langnes er det kanskje enda mer interessant for Universitetsmuseet å ligge i Breivika, et steinkast fra der hvor byens lokalbefolkning faktisk kommer til å ferdes mest i fremtida? Det er også interessant for Universitetet at Universitetsmuseet vil kunne kanalisere inn 50 000-70 000 mennesker årlig på Universitetsområdet, øke rekrutteringsgrunnlaget og nordområdefokuset, og det i perioder hvor området ellers er lite brukt og bl.a. parkeringsfasilitetene for slikt besøk er svært gode, ved Vitensenteret, Botanisk hage og cruisebåthavna.

Ut av statsbudsjettet?

Vil Ingebrigtsen og Hausberg klare å bidra til å styrke det nye Universitetsmuseets plass på Statsbudsjettet – og se det som et vesentlig bidrag til Nordområdemuseet – uten å låse seg i et ultimatum for alternativer som verken har tomt klar eller klar finansiering? Og skulle den største interessenten – altså Universitetet – være villig til en todelt løsning, bør kanskje den minste interessenten være åpen for å lytte til det?

Statssekretæren og ordføreren kan i verste fall ende opp med en prosess hvor det ikke blir noe i sentrum, og vil kanskje også ha levert uheldige bidrag hvis Universitetsmuseet nå skulle ryke ut av Statsbudsjettet. Det vil koste Tromsøs arbeids- og næringsliv dyrt, både i grunnlagsinvesteringer, omsetning, attraksjoner og arbeidsplasser.