Kunnskapsbasert vekst i nord

Universitetet i Tromsø ble grunnlagt med hovedbegrunnelse å skaffe arbeidskraft til det offentlige i nord. Det oppdraget har vi utført og kommer til å utføre godt. UiT er attraktivt, studenter strømmer hit. Vi har utvidet og vil utvide videre våre utdanninger og vår forskning til beste for næringslivet. Og da er det at våre studenter stiller det helt gode spørsmål: Hvor er arbeidsplassene i nord som etterspør vår kompetanse?

Vi er ikke historieløse; mye har skjedd, ikke minst de siste fire årene med Stoltenberg II-regjeringens Nordområde-satsing og udiskutable tilstedeværelse og engasjement for utviklingen i nord i et generasjonsperspektiv. Men fortsatt er det en hovedutfordring at et fåtall store bedrifter har hovedkontor i Nord-Norge. De få eksemplene på hovedkontor og strategisk ledelse i nord viser at bestillingene og utfordringene da kommer til nordnorske kunnskapsmiljøer.

Det nasjonale høyere utdannings- og forskningsbildet.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at høyere utdanning og forskning øker sine årlige budsjett, enten det er Bondevik II eller Stoltenberg II, men ikke mer enn gjennomsnittet for budsjettene totalt. Veksten er drevet av behov for utdannet ungdom og nye undervisningsformer. I Universitets- og høgskolerådet har vi regnet ut at lønns- og prisvekst spiser mye av økningen og at handlingsrommet for institusjonene blir redusert. De ulike partiprogrammene til stortingsvalget 2009 kan enkeltvis, og i sum, synes å bøte på dette, men jeg tror det kreves noen nye grep. Basisbevilgningene må økes, og store satsinger som Sentre for fremragende forskning fra Norges forskningsråd må komme fullfinansiert til institusjonene.

Sør-Nord-asymmetri.

Høsten 2001 gikk jeg til valg som rektor for Universitetet i Tromsø med løfte om å arbeide for et forskningsfond for Nord-Norge, Begrunnelsen var å bøte på det faktum at under halvparten av forskningskronene per innbygger den gang kom til Nord-Norge i forhold til tallene for Sør-Norge. Tall fra 2003 og 2007 viser at andelen forskningskroner per innbygger i nord fortsatt er ca halvparten av sør. Dette skyldes at det er vekst i nord, men relativt like mye i sør. Forskningsrådets satsing viser dominans av de store aktører i sør. Sørnorsk petroleumsforskning veier tungt, og marin tyngde i nord veier ikke opp for dette i statistikken. Offisiell statistikk har ikke fanget opp effekten av Forskningsløft i nord og de regionale forskningsfond (som nå er på plass!).

Innovasjonsprosjekter i en nasjonal strategi

Regjeringens Nordområde-strategi fra 1. desember 2006 og Nye byggesteiner i nord fra 12. mars 2009 er nasjonale strategier. Likevel er det nødvendig for at Norge skal lykkes at nordnorske arbeidsplasser får ekstra gode vekstbetingelser. Tilstedeværelse er et sentralt stikkord i de to viktige dokumentene. Vi vet av erfaring at bestillerne må være i nord.

Strategiene er bortimot genial kombinasjoner av utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. De er tungt forankret i massive størrelser. Det ene er naboskapet til giganten Russland, og det andre er Norges avhengighet av vår gigantiske petroleumsindustri. Hvordan stiller kunnskapsmiljøene i nord seg til dette? Vi må selvsagt være i forkant som universitet, vi må selvsagt være med å legge forholdene til rette for at forskning og kommersialisering av ny kunnskap gir en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling. Vi må være med å legge til rette for at myndigheter og de store selskapene bidrar til knoppskyting av kompetanse som sikrer bærekraftig energi og miljø i nord. Som utviklere av den til enhver tid beste kunnskap vil vi være på linje med de som søker politiske løsninger på bakgrunn av så omfattende og oppdatert kunnskap som overhodet mulig.

Hvordan oppheve asymmetrien?

Enkel hoderegning tilsier at for å nå det målet som ble offentlig formulert høsten 2001, må det en relativt mye sterkere satsing til i nord enn i sør. Regjeringens Nordområde-satsing er et viktig instrument. I mange møter med partilederne for opposisjonens har jeg de siste årene pekt på at utfordringen ikke bare er å komme med gode enkelttiltak, men også med en helhetlig politikk som gir en merverdi som ikke utløses av enkelttiltakene alene. Uansett hvilken sammensetning Stortinget får etter valget og hvilken regjering vi får, må vi opprettholde nordområdesatsingen, ikke bare uforminsket, men med større styrke.

De menneskelige ressursene er de viktigste i nord. Vi må lage nettverk med nasjonale og internasjonale institusjoner og næringsliv. Tromsø High North Cluster er verdensledende innen klima og miljøforskning. Energicampus Nord i Hammerfest er et vellykket samarbeid mellom tre universiteter i nord og sør og to høgskoler i nord. UiT og Norut sitt strategiske samarbeid med Universitetet i Stavanger og forskningsinsituttet IRIS er et anet eksempel,vårt samarbeid med Umeå Universitet og Gøteborgs Universitet om bioprospektering og havsmiljø er et tredje eksempel. Vi skal måle oss mot de beste i verden.

Mange av de globale utfordringene – klima, miljø, energi – kan få sin løsning med sterke bidrag fra nord. Der ligger vårt ansvar og vår fantastiske mulighet til å invitere ungdom fra hele verden til å være med på noe som er mye større enn oss selv.