Lykke til, gutter!
Ordinord
Eksemplene er mange, og ett av de grelleste fikk jeg på forsommeren, da jeg mottok en henvendelse fra Vesterålen Fiskeripark om å bidra på en næringspolitisk konferanse som arrangeres i Bø slutten av august.
Etter en rask kikk på det vedlagte programutkastet så jeg at alle hovedinnlederne var menn. To dager til ende. Mitt oppdrag var å holde en ti minutters "teaser" i forkant av paneldebatten på slutten av dag to. Vesterålingen Åsa Elvik, som nå er blitt statssekretær i Kunnskapsdepertementet, var også satt opp på programmet. Med samme oppdrag. "Teaser" altså. Jeg følte meg hensatt til rollen som en slags verbal stripper som skulle terge opp en haug av middelaldrende mannfolk, for å gjøre paneldebatten livlig og spennende. Jeg ringte til arrangøren og avslo. Det ville være feil å si at avslaget var av den høfligste sorten. Dog tilbød jeg å revurdere forespørselen dersom konferansen ble representativ. Jeg tilbød dem derfor en lang liste av dyktige og relevante kvinnelige foredragsholdere de kunne spørre. Jeg hørte ikke mer.
I det ferdige programmet står 15 menn som bidragsytere. Ingen kvinner. Nordland fylkeskommune er sponsor. Dessuten kommer både statssekretær i Olje- og energidepartementet Robin Kåss, og fylkesrådsleder i Nordland Odd Eriksen for å kaste glans over det hele. Slik bekreftes gubbeveldet som en naturlig orden. Kvinner kan sikkert komme og høre på. Altså tie i forsamlingen.
Konferansen bærer slagordet "Mot år 2020", og er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland Fylkeskommune, Bø kommune, Fiskerihøgskolen i Tromsø, Høgskolen i Bodø, Vesterålen Fiskeripark og omstillingsselskapet Bøks. Samarbeidet mellom tunge nordnorske akademiske og politiske miljøer og konferansens formål (se under) og program gjør at den kunne vært relevant for hele Nord-Norge og for debatten om hvordan nordområdene kan utvikles.
Dersom noen hadde laget en to dagers nærings- eller nordområdekonferanse med bare kvinnelige bidragsytere, ville arrangementet umiddelbart fått status som kvinnekonferanse. Da spørs det om Eriksen og Kåss hadde hatt tid å avse. Når menn lager gubbekonferanser er det noe annet. Da har det generell samfunnsinteresse. I følge arrangørene er målet med konferansen i Bø å "fremskaffe faktisk kunnskap, belyse erfaringer, og bruke dette til å bidra i planlegging av fremtidens Nordland". Intet mindre.
I følge Sparebankens konjunkturbarometer for Nord-Norge, vil den vesentlige sysselsettingsveksten i nord skje i offentlig sektor. I de neste ti årene trenger lansdelen formidable 20 % flere innen helse og omsorg. Som kjent er de fleste av disse kvinner. Og som kjent har mange kvinner, og særlig de kompetente, ikke så lyst til å bosette seg i nord. Verken landsdelen eller mennene i nord synes å ha draget på damene.
Kanskje er det dette mange konferansearrngører i nordområdene har innsett? At kvinnene reiser likevel? Da er det vel derfor kvinner oppfattes så irrelevante når framtiden i nord skal diskuteres og planlegges. I så fall blir nordområdene stusslige greier. Like stusslig som næringskonferansen i Bø.
del.icio.us
Digg
Facebook
Google
StumbleUpon
Twitter- Logg på eller opprett en konto for å skrive kommentarer
Kommentarer (siste kommentarer nederst)
Bente.
Kjønnsfordelingen i de viktigste fora i deler av Nord-Norge er et kjempeproblem for bærekraften i nord, og gjør landsdelen litt mindre trivelig å være i. Mitt inntrykk er at kvinnene leder an i utflyttingsmønstre. De har en ledelse på mellom en og to generasjoner. Der de mangler i offentligheten flytter de i neste generasjon, og mennene i generasjonen deretter. Nordland er verst, Finnmark deretter, og så Troms. Kysten er verst, mens Alta, Tromsø og Bodø klarer seg rimelig bra. Dette er observasjonene fra en hjemvendt Finnmarking. I Bø får de vel gjøre som de vil..
Erik
Og hovedpoenget i innlegget understrekets ytterligere av at det bare er kategorisert under Kvinner og ikke under Næringsutvikling......
Du har helt klart et poeng, Invild. Som du ser har vi nå kategorisert temaet under både kvinner og næringsutvikling. Det er på det rene at et kvinneperspektiv er helt nødvendig i det meste av utvilkingsarbeid - ikke minst når det gjelder nordområdene hvor kvinner er helt sentralt i alt som berører bosetting. Det er i dag de unge jentene som i størst grad tar utdanning og flytter der de mest spennende arbeidsplassene finnes. Disse finnes som oftest i de større, mer urbane sentra. Derfor må den styrte næringsutviklingen i nordområdene ha et spesielt fokus på hva som gjør det attraktivt for de unge kvinnene å bosette seg og arbeide i regionen. Uten kompetent arbeidskraft i nord kan vi glemme hele satsingens hovedmål; å skape en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i nord.
Jeg skjønner ikke den evige "mytifiseringen" om hva som må til for at man skal klare å tilrettelegge for jenter, for kompetansearbeidere og for bedriftsetableringer. Jeg mener dette ikke er umulige spørsmål, man må slutte å drive med en evig problematisering. Tendensen er klar i hele verden :
1. Folk flytter til byen, det være seg New York, Beijing, Moss, Drammen, Oslo eller Trondheim.
2. Folk flytter dit de får ansvar og blir utfordret.
Tendensen i Nord-Norge, og spesielt Troms og Finnmark har for lenge siden vært undersøkt. Konjunkturbarometeret har avslørt at man gir ansvar til folk man kjenner fremfor til folk med formell kompetanse. Dette gjør regionen utilgjengelig, og man har alt påbegynt en negativ spiral. Når man kjenner til hvor introverte institusjoner og kompetansebedrifter er, og hvor inkompetent media er, så er det lett å forstå at man kanskje ikke har så veldig mange utfordrende arbeidsplasser i nord. De som lykkes, er svært skjelden synlige, og som Kay Hugo i Kræmer sa det i Markant, -det er en bevisst stratergi å unngå media i nord.
Det er også lett å slå fast at utviklingsprosesser i Nord-Norge har en vesentlig lavere hastighet enn ellers i Norge. De formelle prosessene, finansiering osv. tar mye lengre tid enn ellers i landet. Man har ikke tilpasset prosesser til å nyttegjøre seg den lille veksten som finner sted. Kanskje er dette særlig tydelig i utviklingen av de største sentra i landsdelen, Bodø, Tromsø og Harstad har alle vært gjennom tidenes høykonjunktur, men spør du innbyggerne om de føler at byen har vokst i mental forstand, sitter i alle fall jeg med inntrykk av at de fleste mener at det har gått motsatt vei, -fordi resten av landet har fått utrettet mye (for den som kjenner Trondheim, Drammen eller Stavanger i 1995 vil dette være åpenbart). Dette synet kom også frem i et intervju i Markant med en rekke lederskikkelser i Tromsø. Sammen med en fylkesstruktur som ikke vil identifisere seg med de få tettere sentra som finnes, er det ikke vanskelig å forstå at folk ikke tror på byveksten i Nord-Norge. Fremtidsbildene for et liv i den Nord-Norske byen er få eller kanskje til og med ingen.
For meg er det åpenbart at de overnevnte problemstillingene ikke trenger utredning, -de trenger ansvarspersoner som kan fremlegge handlingsplaner innen 1-2 år. Tipper det ikke vil skje, fordi bevisstheten og implementeringsgraden av forskning/kunnskap i nord er absolutt minimal, spesielt i offentlig forvaltning, -som har den juridiske makten. Det eksemplifiseres ved at ingen bloggere på denne nettsiden er f.eks. administrativ ledelse i fylke eller kommune. Av disse er faktisk mange kvinner, ansvaret er herved overlevert.