Marin Bioprospektering
Norut
I Tromsø har vi over år bygd oss opp til å bli sterke aktører innenfor området marin bioteknologi/bioprospektering. Utgangspunktet var forskningsmiljøene tilknyttet universitetet i Tromsø og daværende Fiskeriforskning (nå Nofima Marin). I disse miljøene fantes det personer som så at det lå et forretningsmessige muligheter i resultatene som kom ut av dette arbeidet, og vi fikk etter hvert etablert flere selskaper.
Den videre utviklingen er et resultat av en nært samarbeid mellom forskningsmiljøene, bedrifter (og gründere), investormiljøer og ikke minst virkemiddelapparatet. Det ble f. eks etablert et eget FoU-program i 1998 som den gang het ”Marin bioteknologi i Tromsø” (MABIT). Programmet lever fortsatt i beste velgående, men nå er det hele Nord-Norge som er nedslagfelt for MABIT. Programmet har i vesentlig grad bidratt til næringsutvikling i regionen. MABIT har vært gjennom to evalueringer siden etableringen, begge evalueringene har kommet svært heldig ut for programmet nettopp fordi programmet har bidratt til næringsutvikling.
Det er viktig å påpeke at marin bioteknologi/bioprospektering ikke er rent nasjonalt anliggende, men et internasjonalt satsingsområde. Arbeidet som blir gjort i Tromsø legges merke til internasjonalt. Dette gjør oss til attraktive samarbeidspartnere på den internasjonale arenaen. Skal vi lykkes med å utvikle dette fagområdet videre, og bidra til fortsatt næringsutvikling, er det helt nødvendig at vi er sterke i et internasjonalt perspektiv.
Etableringen av flere små og mellomstore bedrifter avdekket etter hvert at det var behov for felles infrastruktur som et ledd i å utvikle nytt næringsliv og nye arbeidsplasser innen marin bioteknologi/bioprospektering. Næringsaktørenes behov for slik infrastruktur resulterte i at universitetet i Tromsø, Norut, Norinnova og flere bedrifter gikk sammen for å etablere Barents BioCentre (BBC). Innovasjon Norge har hele veien støttet opp under etableringen, og RDA har finansiert laboratorieutstyr som skal plasseres i et felles laboratorium i BBC. Dette laboratoriet skal være et tilbud til alle, både nasjonale og internasjonale aktører. Barents BioCentre er nå i ferd med å realiseres i forskningsparken i Tromsø der det bygges et helt nytt bygg. I dette bygget samles grunnforskningsmiljøer fra universitetet, et anvendt forskningsmiljø som nå etableres av Norut, en rekke bedrifter og et kommersialiseringsmiljø. Dette blir en svært spennende smeltedigel med et betydelig potensial for næringsutvikling!
Samlet sett utvikler nå forskningsparken i Tromsø seg til å bli et tyngdepunkt (både nasjonalt og internasjonalt) innen marin bioteknologi/bioprospektering. Norut har ansvaret for å utvikle BBC til den smeltedigelen vi alle ønsker den skal bli. Senteret skal utvikles til å bli et internasjonalt anerkjent miljø som skal bidra til at internasjonale miljøer fortsatt skal se på regionen som en attraktiv arena både for samarbeid og etablering av nye virksomheter. Oppbyggingen av aktivitetene i forskningsparken i Tromsø er et resultat av et langsiktig og målrettet arbeid for å sette regionen på kartet innen marin bioteknologi/bioprospektering. Uten det nære samarbeidet mellom forskningsmiljøene, næringsaktørene og virkemiddelapparatet hadde det ikke vært mulig å få dette til! Dette samarbeidet er også en kritisk suksessfaktor for at vi skal videreutvikle kunnskap og næringsliv i tiden fremover. Samtidig er det, som tidligere påpekt, svært viktig at vi ser aktivitetene i et internasjonalt perspektiv. Her nytter det ikke at vi er ”norgesmestre”, det er den internasjonale arenaen som er viktig. Her vil jeg også nevne at vi nok har en vei å gå når det gjelder nasjonalt samarbeid. Miljøene i Norge er stort sett små om vi ser på miljøer utenfor Norges grenser. Vi har absolutt noe å hente på og styrke samarbeidet her hjemme.
Barents BioCentre skal bli et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for forskning og næringsutvikling innen bioteknologi/bioprospektering. Statsministeren la ned grunnsteinen til BBC den 29. august 2009. I den forbindelse uttalte han at ”Vi må starte med kunnskap i nord om det som er i nord. Det lyser entusiasme, håp og glede av øynene til folk som driver med marin bioprospektering. Dette er vår mest avanserte forskning, og dette er dere meget gode på i Tromsø. Med denne grunnsteinen skal vi sørge for at Tromsø blir enda bedre”. Han kunne ikke ha uttrykt seg bedre!
- Logg på eller opprett en konto for å skrive kommentarer




Kommentarer (siste kommentarer nederst)
Hvor mange av bedriftene fra forskningsparken har blitt selvstendige bedrifter i løpet av den tiden de har vært etablerte ? Hvor god er ytelsen til forskningsparken i Tromsø, kontra andre forskningsparker i landet ? Hvilke andre områder satses det på i forskningsparken ?
Nye bedrifter startes opp i Inkubatoren, som er et samarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge, Tromsø Kommune og Norinnova. Totalt har 19 oppstartsselskaper flyttet ut av inkubatoren siden 2002, og mange har lyktes. Over halvparten av ideene lever videre som selvstendige ambisiøse vekstbedrifter. Blant disse kan nevnes Probio, Invenia, Calanus, Lytix Biopharma, Risco, Orthogenics, mPower, ObexCode og Vigour Health. Disse kompetanseintensive selskapene gir verdiskaping og bidrar til en attraktiv region med et rikt næringsliv. Ved utgangen av 2008 hadde disse selskapene om lag 300 ansatte.
Norinnova og Norinnova Invest har også bidratt til å etablere selskaper som ikke har vært gjennom inkubatorprogrammet. I første rekke har dette vært gjennom assistanse på forretningsutvikling og/eller med såkornkapital. Disse hadde pr. 31.12 2008 466 ansatte. Porteføljen inkluderer Infrastruktur for innovasjon i Alta, Narvik og Tromsø og Nord-Norske teknologibedrifter. Foruten listen ovenfor kan nevnes Dualog, Lofitorsk, Arena Norge, Scan Aqua, TosLab og Olivita.
Resultatene fra Forskningsparken i Tromsø er gode, men det er vanskelig å sammenligne med andre da ingen forskningspark i Norge er lik.
Innovasjonen skjer der hvor forskningsmiljøene er sterke. I parken er det særlig innen IKT, eHelse og Bioteknologi. Dette fører ikke bare til nyetableringer, men tiltrekker også kunnskapsintensive bedrifter. Slik utvikles selvforsterkende bedriftsklynger seg innen disse fagfeltene.
Takk for svar Bård. Den typen tall du oppgir der er en svært god synlighet for hva dere oppnår. Jeg mener dere underkommuniserer hva som har vært skapt. Dette bør dere gjøre mer tilgjengelig, og kommunikasjonen bør skje på et nivå som kan skape interesse hos lokale investorer.
Dere kan tillate dere å drive med salg, såfremt dere vet at dere har gjort noe bra. Ofte er vi dårlige til det i nordnorge. De suksessene du nevner, -er kjempeviktige !
Et spørsmål som kanskje er ubesvart, er hvorvidt parken har etablert kontakt med bedrifter som driver forskning, hvor fagkretsene ikke nødvendigvis er tilstedeværende ved forskningsmiljøet på universitetet ? Jeg tenker da f.eks. på oljeservicebransjen som såvidt er synlig i nordnorge, og f.eks. Barlindhaug som ingeniørselskap (har vel heller liten kobling til universitetet).