Nordområdeforskning i nord - noen avklaringer

Tallet 5,89 % henviser til totale forskningsmidler – både offentlige og private. Nord-Norge er den landsdelen som har lavest privat finansiering av forskningssektoren, kun i overkant av 20 % Den offentlige finansieringsandelen er på om lag 70 %, noe som er høyest i landet. Den nordnorske forskningssektorens hovedutfordring er således å hente inn private midler, da sektoren får omtrent sin rettmessige andel av de offentlige forskningsmidlene.

Dette har selvsagt flere årsaker, blant annet at UoH-sektoren i nord ble etablert i en periode hvor det var store utfordringer i det offentlige. Som en konsekvens ble næringslivsinnretningen noe svakere enn ved flere av de sørnorske institusjonene. Dette forsøker nå Forskningsrådet, med midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, å bøte på gjennom etableringen av satsingen Forskningsløft i nord. En slik satsing ble foreslått allerede i 2006 i Forskningsrådets egen nordområdestrategi forskning.nord. Formålet med denne satsingen er altså å styrke nordnorske forskningsinstitusjoners rolle som en viktig støttespiller for et innovativt og forskningsintensivt næringsliv.

Med unntak av midler til Det internasjonale polaråret har det i liten grad kommet nye midler til nordområderelevant forskning. Forskningsrådet kartla sin nordområderelevante aktivitet i 2006 (altså før nordområdesatsingen ble et prioritert forskningsområde), noe som ble talt opp til 440 mill. kroner. I 2008 utgjorde satsingen i tilknytning til polaråret 92,7 mill. kroner av en total innsats på 636 mill. kroner. Den øvrige veksten til nordområdeforskning, totalt 103,3 mill. kroner, skyldes primært at Forskningsrådet har rettet deler av sin pågående aktivitet inn mot nordområdetematikk og at det har kommet mange gode søknader innenfor nordområderelevante problemstillinger til ulike forsknings­programmer. Disse prosjektsøknadene har kommet fra forskningsinstitusjoner over hele landet.

Av de midlene Forskningsrådet fordeler til nordområderelevant forskning gikk, i 2008, omlag 21 % til forskningsinstitusjoner i nord. Dette kan ikke anses som en dårlig uttelling med tanke på at nordområdene er av både nasjonal og global interesse, så vel som regional. I tillegg vinner forskningsinstitusjoner i nord betydelige midler til forskningsprosjekter som ikke er nordområderelevante overhodet. Sentrene for fremragende forskning ved UiT er utmerkede eksempel på dette. Skal FoU-sektoren i nord styrkes og videreutvikles er det en forutsetning at den favner perspektiv også utover regionale dimensjoner, og at den deltar i og vinner fram på nasjonale konkurranse arenaer. Dette har den vist seg i stand til.

Sørensen etterlyser nye systemer for fordeling av forskningsmidler. Til neste år kommer et supplement til eksisterende systemer i form av regionale forskningsfond.

Forskningsrådets hovedgrep har hele tiden vært å tilrettelegge for forskning i og for nord. Regjeringens nordområdesatsing er så omfattende og ambisiøs at den må understøttes av et nasjonalt kunnskapsløft; det er mer enn nok forskningsoppgaver til alle. Det som må til er at satsingen blir tilført tilstrekkelig finansiering., hvor hele forsknings-Norge deltar for å frambringe den beste kunnskap for nord. I tillegg er det viktig å bygge ut en kunnskapsinfrastruktur i nord på områder hvor denne er svak. Dette gjelder først og fremst innenfor den næringslivsrettede forskningen.

Avslutningsvis påpeker Sørensen av flere departementer enn UD og KRD må ta ansvar for nordområdesatsingen – dette er vi selvsagt helt enig i.