Nye systemer for fordeling av forskningsmidler trengs

Regjeringens nordområdesatsing ble glitrende presentert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i Tromsø i november 2005. Forskning, kunnskap og kompetanse skulle være den viktigste byggesteinen i Regjeringens nordområdepolitikk.

I forskningsmiljøene ble det diskutert om hvor denne forskningssatsingen skulle finne sted. Var det forskning FOR og om nordområdene eller var det forskning I nordområdene man bebudet? Utgangspunktet var og er at Nord-Norge har 5-6% av landets forskning og 10% av befolkningen. I tillegg er store forskningsoppgaver lokalisert i nord. Fra Noruts side påpekte vi dette og fremholdt at mer enn halvdelen av denne satsingen måtte komme i nord. Hvis nordområdesatsingen ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd (NFR) ville nesten automatisk 95% gå til sør og 5% til Nord-Norge. Derfor mente Norut at satsingen måtte kombineres med nye systemer for fordeling av forskningsmidler.

Men bevilgningene ble kanalisert gjennom NFR og de første årene var satsingen liten og uten merkbar effekt i nord. Riktig nok har NFR i sine statistikker vist at forskningsmidler er kommer nordområdene til gode, men det er i hovedsak satsinger som ble vedtatt flere år før Regjeringen Stoltenberg kom til makten i 2005. En slik forskningssatsing var ”The international polar year” hvor de nordnorske institusjonene ”vant” mange prosjekter i den sterke internasjonale konkurransen. Disse prosjektene ble startet i 2006/2007 og bidro til vekst i nord. Men de har altså intet med Regjeringens nordområdesatsing å gjøre.

Regjeringens forskningssatsing har imidlertid vist seg i 2009-budsjettet og i dokumentet ”Nye byggesteiner i nord”. I budsjettet for 2009 bevilget Kommunaldepartementet (KRD)175 mill kroner til anvendte forskningsoppgaver i nord. Disse midlene skulle kun komme nord-norske institusjoner og næringsliv til gode. Også disse midlene er kanalisert gjennom NFR, men nå med en krystallklar geografisk adresse. Disse midlene er nå fordelt og prosjektene iverksettes umiddelbart. Dette er god satsing for økt forskning I nord. Denne type satsing må fortsette.

En annen type satsing Regjeringen legger opp til er institusjonsbygging i Nord-Norge. Dette fremgår av meldingen som ble presentert i april hvor tiltak som etablering av Senter for klima og miljø, nytt forskningsfartøy stasjonert i nord og etablering av et helhetlig overvåkings- og varslingssystem. Det er imidlertid merkelig at Regjeringen ikke tar klar stilling til også å lokalisere den ”Nasjonale prøvebanken for miljøgifter” i nord.

Institusjonsbygging i en landsdel med svært få forskningsinstitutt er god nordområdepolitikk. Det treffer både kunnskapsoppbyggingen og lokaliseringen. Det må vel nå være på tide at vi i nord får forske på de områder som er mest sentrale for oss i stedet for å bli forsket på. Utvikling av nye institusjoner for FoU og utvidelse av de som allerede er der er en politikk jeg håper regjeringen vil følge opp. Det samme gjelder programsatsingen gjennom KRD. Forskning er langsiktig arbeid. Derfor må programsatsingen være langsiktig. Det kan ikke bli slik at et regjeringsskifte fører til at pengene faller bort. Slike FoU-satsing er meningsløs. Det er også grunn til å stille spørsmål med Kunnskapsdepartementets (KDs) rolle i nordområdesatsingen. Hvorfor må forskningsmidler til nord komme fra KRD og ikke fra KD? Er det fordi KD ikke vet at landet vårt har en geografisk dimensjon? Det kan da ikke være bare KRDs ansvar å se til at hele landet blir tatt i bruk? Skal jeg til slutt påpeke en vesentlig svakhet ved Regjeringens nordområdesatsing er det nettopp det at UD og KRD er for alene om ansvaret. Det må Regjeringen rette på.