Samisk (u)synlighet

Samene er lite synlige i nordområdesatsingen. Det er en blant flere konklusjoner i en nylig utgitt bok om ”nordområdepolitikken sett fra nord”. Ikke fordi at stemmene fra Nord-Norge overdøver samene, men heller at stemmene fra nord – samiske som norske - er få, og høres de så spørs det om de blir hørt. 

Det er noe tungt å måtte erkjenne at direktør Erik Karlstrøm, i det nordnorske oljeselskapet North Energy, har et kjempepoeng når han uttaler følgende om nordlendingers deltakelse i beslutninger om nordområdene i et intervju i nevnte bok (red. Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland og Per Selle 2010 s.137):

”Aktører i nord som burde spille hovedroller i det kanskje viktigste valget for landsdelen i dette århundret, verken høres eller ses. Plassene rundt bordet hvor beslutningene om Nord-Norges framtid tas, deles ikke ut. Disse posisjonene må erobres med kunnskap og synlighet. Det er en annen måte å tenke på enn å vente på at staten gir en posisjoner og hjelp.”

Identitetsutvikling, merkevarebygging og omdømme i nord har blant annet med synlighet å gjøre. Det gjelder først og fremst folk. Identitet har med egenoppfatning og andres oppfatning av oss å gjøre. Samene oppfatter seg selv forskjellig internt sett ut fra flere forhold. Andre folks syn på samene har stor betydning for i hvilken grad samene lokalt ønsker å stå fram som samer og synliggjøre sin samiske identitet. Tilsvarende gjelder om man i reiselivssammenheng ønsker å bygge opp en merkevare med utgangspunkt i samisk kultur. Samenes egen atferd og andre folks syn og atferd overfor samene har også noe med ulike samfunns omdømme å gjøre. Så dersom vi nå i Nord-Norge tar sikte på å framstå med en klarere nord-norsk identitet, bygge opp en klarere nord-norsk merkevare med et godt omdømme, så omfatter det også samene, enten man som same eller norsk vil det, eller ikke.

På den andre siden: Har vi noe valg? Distriktskommisjonen konkluderte i 2004 med egentlig en gammel sannhet, - distriktene, bygdene, regionene må satse på sine komparative fordeler, - det de er god til. Samene er rimelig god på å være samer. Turister vil betale for å besøke oss, se på hva vi gjør og delta i noen tilrettelagte aktiviteter, men det betinger synliggjøring av det samiske. Og tør vi det? Hva sier naboen? Hva sier bygda? Hva sier kommunen? Over natta blir vi bedt om å gjøre stikk motsatt av det vi i generasjoner har lært, - det samiske hørte fortiden til og hadde ikke noe verdi i den samtidige offentlighet. Ennå i dag er dette en stor utfordring i mange samiske samfunn, spesielt i områder der samene er i mindretall.

På den andre siden: Det er ikke bare holdninger til det samiske som avgjør om ei bygd er attraktiv for den oppvoksende slekt å bo i - eller ikke. Det omfatter også synet på forholdet mellom kvinner og menn, mellom tradisjoner og modernitet, synet på religion, miljø, seksuell legning, innvandrere, samt at kår for annerledes tenkende bidrar til ei bygds kollektive identitet. Ungdom, spesielt unge kvinner vil heller søke til mer ekspansive miljøer der det er rom for kreativitet, forskjellighet og personlig utvikling, enn å tilbringe et helt liv under begrensede forhold.

Fornyede holdninger til bygda, - herunder det samiske, følger ofte med innflyttere, eller ved at stedlig ungdom drar ut, tar en utdannelse og vender hjem som både faglige og sosiale ressurspersoner. Spørsmålet er om vi tar nok vare på dem og er viljen til det sterkt nok til stede? For hva skjer når velutdannet ungdom vender tilbake og samles i høykompetente miljøer. Det tar ikke lang tid før de utfordrer gamle etablerte sannheter i sine lokalsamfunn og sementerte lokale maktstrukturer som står i veien for framtidig utvikling. Og selv om de konkret ikke gjør det, vil blott deres tilstedeværelse kunne bli oppfattet slik av ledende menn i bygda og kommunen. Og det er bare bra! For tenk hvilken fornyet kraft området kunne stå fram med dersom velutdannet ungdom, med sine nettverk, slipper til og kan inngå allianser med lokale myndigheter, næringsliv og organisasjoner i felles løft for utvikling.

Skal Nord-Norge stå fram med en mer felles positiv identitet i framtiden, gjerne i et nordområdeperspektiv, så må samene inkluderes på en helt annen måte enn i dag. Det samiske må synliggjøres nedenfra og oppover. Det vil si at den lokale samiske befolkningen må gis muligheter til å kunne stå fram med sin samiske identitet uten å møte sanksjoner. Her har kommunene en nøkkelrolle å spille og mange har satt i gang et utviklende arbeid, men alt for mange har fremdeles bremsene på. Og det er en stor utfordring for oss. For med Karlstrøms ord; Plassene rundt bordet hvor beslutningene om kommunens framtid tas, deles ikke ut, men må erobres med kunnskap og synlighet! Det omfatter ikke bare politikk, men også næringsliv, utdanning, kultur, fritid og andre sider ved våre lokalsamfunn. Tilsvarende gjelder det regionale liv og ikke minst det nasjonale. Hva med våre sametingsrepresentanter, strekker de til i et slikt perspektiv?