Stoltenberg II: Annen vektlegging av utenrikspolitikken i nordområdesatsingen?

Politikk
Flertallsregjeringens statusrapport fra juni 2009 sier etter alt å dømme det meste om hvordan Stoltenberg II kommer til å videreføre nordområdesatsingen. Et interessant moment i innledningen i avsnittet ”En aktiv nordområdepolitikk” er at den overordnede strategiformuleringen er endret.

 Fra å omtales som ”regjeringens viktigste strategiske satsingsområde” er i utenrikspolitikken nå eksplisitt kommet til. I tidligere dokument – og senest i ”Nye byggesteiner i nord” fra mars i år – er utenrikspolitikken åpenbart både en driver og en sentral del av mål og mening med nordområdefokuset, men retorikken har vært at nordområdesatsingen er ”mer enn utenrikspolitikk og mer enn innenrikspolitikk”. Mye av debatten har nettopp handlet om hvordan vi skal forstå og forholde oss til begge disse viktige dimensjonene i strategien. Det hersker mye usikkerhet og forvirring rundt nettopp denne dualismen og alle utsagn om hva nordområdesatsing er og ikke er har så langt ikke vært særlig oppklarende eller tilfredsstillende for ”brukerne” av strategien.

I rapporten sies det også at nordområdearbeidet skal styrkes gjennom organisatoriske endringer og politisk vektlegging. Det hadde vært nyttig å få en utdyping av hva som ligger både i dette og det faktum at utenrikspolitikken nå ser ut til ha fått en mer prominent plass i strategiformuleringen.