Tromsø - arktisk marin hovedstad

Er Tromsø en pregløs by?

Av: Kommunikasjonssjef Morgen Lillegård, Tromsø kommune

Kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes, Universitetet i Tromsø

Kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik, Nofima

Informasjonsdirektør Christian Chramer, Eksportutvalget for fisk

Fredsbyen, Mandelabyen, festivalbyen, OL-byen, studentbyen, utelivsbyen, kompetansebyen. Det er flott at det skjer så mye i Tromsø at rekken av tilnavn synes endeløs, men kan det være slik at jungelen av navn også gjør byen pregløs og uten retning?

Tromsø er stor nok til å huse institusjoner innen både fredsarbeid, kulturarbeid og andre satsinger. Samtidig er byen så liten at det bare er gjennom en bredt forankret, langsiktig og koordinert satsing at byen vil kunne opparbeide seg en tydelig posisjon og dermed den innflytelse som er nødvendig for å kunne påvirke viktige beslutningsprosesser.

”Marine valley”

I de senere år har Tromsø fått en rolle som senter for regjeringens nordområdesatsing. Politikken legges fram her, og byens kompetansemiljø bidrar i politikkutformingen. Sentrale politikere bidrar aktivt for å oppmuntre byen til å ta en aktiv posisjon i dette arbeidet, senest Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen, som i forbindelse med meldingen Byggesteiner i nord uttalte at Tromsø burde kunne bli verdens ”marine valley”.

Tiden er nå inne for at Tromsø skal ta en posisjon som vil kunne gi byen en tydelig nærings- og kompetansemessig profil og være et gjennomgripende tema for byens strategiske utvikling de neste tiår, og vårt forslag er at byen tar eierskap til posisjonen arktisk marin hovedstad. Gjennom dette eierskapet skal Tromsø ta en aktiv og definerende rolle i forhold til næring og miljø i de arktiske hav- og kystområder. Byen skal markere seg som et arktisk senter for kunnskap, kompetanse og næringsutvikling i forhold til all marin virksomhet i nord, herunder energi, fiskeri og havbruk, bioteknologi, transport, miljø og klima.

Hvorfor arktisk marin hovedstad?

Det er klokt å velge en posisjon som man a) har naturlige forutsetninger for, b) vil kunne ha enerett til, c) vil kunne profitere på. Honningsvåg ble i NRK stemt fram som Norges sommerby, men vil neppe kunne ta et troverdig eierskap til denne posisjonen. Tromsø har imidlertid svært solide forutsetninger for å kunne ta posisjonen som arktisk marin hovedstad. Byen har en fantastisk historie som utgangspunkt for talløse ekspedisjoner, ledet av noen av verdens mest berømte oppdagere. Tilnavnet Ishavsbyen er kanskje den mest brukte folkelige beskrivelse av byen, og er i seg selv en oppsummering av begrepet arktisk (Is) marin (havs) hovedstad (byen).

Kompetanse

Som et resultat av byens fantastiske historie er Tromsø i dag hjemmehavn for noen av verdens fremste kompetansemiljø på det marine Arktis. Universitetet i Tromsø med Norges fiskerihøgskole, geologi, biologi, bioprospektering og Senter for sikre operasjoner, Polarinstituttet, Nofima, Norut, Akvaplan Niva, Havforskningsinstituttet, Sintef og en rekke andre. Mange av disse har gått sammen om å etablere Tromsø High North Cluster, og er sentrale aktører i det nye, internasjonalt ledende senteret for miljø og klima som er under oppbygging. I tillegg er byen vertskap for hovedkontorene til store næringsaktører som Norges Råfisklag, Eksportutvalget for fisk, Nergård og Kraemer Maritime. Det fins også mange kunnskapsintensive næringsaktører som Biotec Pharmacon, Lytix, ProBio og Nofi, for å nevne noen. Ingen byer i Arktis har et tilsvarende bredt marint miljø. Det fins knapt en slik samling av marin næring og kunnskap noe sted.

Strategisk riktig tidspunkt

Det er liten tvil om at det marine Arktis vil se en dramatisk næringsutvikling de neste tiår; det er her de store mulighetene, og utfordringene, ligger. Gigantene Russland, EU og USA posisjonerer seg, med kunnskap og teknologi som fellesnevnere. Her må Tromsø, med nasjonal hatt, posisjonere seg som det naturlige stedet å starte for enhver aktør som vil vite hva som kreves for å operere i Arktis. Men vi må, til forskjell fra tidligere, være noe langt mer enn en havn. Her utvikles kunnskapen, her utformes politikken og her skapes verdiene.

Hvordan innta en slik posisjon?

Historien om Tromsø som arktisk marin hovedstad – før, nå og i framtida – må skrives og fortelles av alle ledende miljø. Merkevaren må være et felleseie blant myndigheter, næringslivsledere, kunnskapsmiljø og et bredt lag av befolkningen. Det krever et godt og gjennomarbeidet konsept som holdes ved like over lang tid. I tillegg trenger man flere nye satsinger og økt lokal oppmerksomhet rundt allerede eksisterende formidlingsinstitusjoner som bidrar til profilen. Vi må derfor slå ring rundt Polaria, Tromsø Museum, Polarmuseet og konferansen Arctic Frontiers. Vi må få til Kystens hus, og vi må offensivt lansere oss som vertsby for flere internasjonale konferanser med marint tema. Vi må jobbe for å etablere næringsliv og offentlige institusjoner med det marine Arktis som gjennomgangstema. I tillegg må satsingen forankres så bredt og tungt i lokalpolitikken at vi sikrer at den langsiktige by- og næringsplanleggingen går i riktig tematisk spor.

Slik kan Ishavsbyen, verdens arktiske marine hovedstad, også i framtiden bære sitt navn med rette.